Som alle menneskeaper, var Banro spesiell og unik. Alle er så forskjellig i utseende, temperament og personlighet. Forståelig nok var hun veldig tilbaketrukket og klengete med meg når hun kom til Lwiro. Det tok to dager før hun begynte å ville leke. Men det tok over en uke før hennes egentlige personlighet begynte å komme fram. Hun var en liten eventyrer! Hun elsket å klatre it trærene i hagen og å løpe over den rene klesvasken Mama Guillemine hadde lagt ut for å tørke. Hun var ofte selvsikker, men ville fort løpe tilbake til meg for trøst hvis hun følte seg usikker på noe.
Når karanteneperioden var over, var det på tide å introdusere henne til de andre sjimpansene i baby gruppa. Det tok noen dager, men når hun endelig følte seg komfortabel elsket hun å leke med de andre sjimpansene i gruppa. For et menneske kan jo ikke leke like godt som en sjimpanse! Hun fant spesielt trøst i Julius, som hun også ofte sov sammen med om natta. Banro er sårt savnet av alle. Hvil i fred lille engel.
Andrea
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar