Fem nye sjimpanser til Lwiro, møt Aketi5

Bolungwa, hunn

Kathé, hunn

Django Mayanga, hann

Mangay, hann

Aketi Kigoma, hann

For to uker siden kom det hele 5 nye sjimpanser til Lwiro. De kom fra et lite midlertidig senter nord i Kongo, hvor noen forskere hadde tatt seg av 5 sjimpanser. Sjimpansene hadde de reddet fra veldig dårlige forhold, hvor folk holdt dem som kjæledyr. De ville alle sansynligvis vært døde nå om de ikke hadde blitt reddet. Noen av sykdom og feilernæring, andre fordi de blir for store og uhåndterlige og havnet på middagsbordet!

Kathé før hun ble reddet
Bolungwa før hun ble reddet

Aketi Kigoma før han ble reddet

Sjimpansene fra Aketi, som alle sjimpansene i Lwiro ble overgitt frivillig eller beslaglagt av myndighetene ingen ble kjøpt eller byttet inn for andre tjenster.

Man må aldri kjøpe en baby sjimpanse, selv om det er fordi du redder den fra dårlige forhold. Fordi da vil selgeren synes dette er god business og gå ut å drepe en hel sjimpanse familie til, bare for å stjele babyene deres!

De fem sjimpansene ble fløyet til Lwiro fra Aketi og bor nå i det nye sjimpansehuset! Her har de slått seg godt til rette sammen med dyrepasser Claud.

Du kan lese om deres dramatiske reise til Lwiro på bloggen til Laura på http://lifeincongo.blogspot.com/ (på engelsk)

Forskeren Cleve Hicks har i flere år forsket på sjimpansene i Nord-Kongo, de siste årene har han sett en skremmende økning i bushmeat handelen i området, han dokumenterte over 30 foreldreløse sjimpanser det siste året i Aketi og området rundt. Du kan lese alt om hans forskning og hvordan han reddet de fem sjimpansene i e-bøkene hans på http://www.wasmoethwildlife.org/ i menyen til høyre Aketi field season 2007-2008 part 1, 2 og 3. I part 3, finner du historien om de fem sjimpansene.

Alle foto Cleveland Hicks

Til minne om Osso.

Osso kom til Lwiro 6mars 2008. Da Osso kom til oss var hun tynn og sliten. Hun hadde reist langt for å komme til sanctuaryet og var sterkt preget av å miste moren og familien. Osso kom sammen med Maiko som hadde blitt en storsøster for henne og en trygghet for Osso. Osso hadde ikke fått hjørnetennene sine og var under 1år. Hun hadde et dypt arr rundt livet etter å vært bundet i en line som hadde vært fryktelig stram. Det var utrolig tungt følelsesmessig første gangen hun krøp opp på fanget mitt.Hun var bare skinn og bein, og jeg satt å gråt med Osso på fanget mestparten av den første kvelden.

Da det var gått en uke spiste Osso godt og hadde gitt meg et lite smil. Alle arbeiderene i og rundt sanctuaryet elsket Osso. Det var den vakreste sjimpansen de hadde sett. Hun hadde mye og langt hår, noe som kongoleserene liker. Det var noen herlige måneder jeg fikk tilbringe med Osso før jeg måtte hjem til Norge igjen. Det som ga meg mest glede var å se utviklingen fra første gang jeg hadde henne på fanget mitt, til den siste klemmen jeg fikk av henne.



Etter at hele babygruppen hadde vært syke av meslinger døde Osso 22februar 2009.

Til minne om Banro

Som alle menneskeaper, var Banro spesiell og unik. Alle er så forskjellig i utseende, temperament og personlighet. Forståelig nok var hun veldig tilbaketrukket og klengete med meg når hun kom til Lwiro. Det tok to dager før hun begynte å ville leke. Men det tok over en uke før hennes egentlige personlighet begynte å komme fram. Hun var en liten eventyrer! Hun elsket å klatre it trærene i hagen og å løpe over den rene klesvasken Mama Guillemine hadde lagt ut for å tørke. Hun var ofte selvsikker, men ville fort løpe tilbake til meg for trøst hvis hun følte seg usikker på noe.



Når karanteneperioden var over, var det på tide å introdusere henne til de andre sjimpansene i baby gruppa. Det tok noen dager, men når hun endelig følte seg komfortabel elsket hun å leke med de andre sjimpansene i gruppa. For et menneske kan jo ikke leke like godt som en sjimpanse! Hun fant spesielt trøst i Julius, som hun også ofte sov sammen med om natta. Banro er sårt savnet av alle. Hvil i fred lille engel.

Andrea

Basaren i Søgne 29mars

Da var basaren på Heimklang vell overstått. Det var mange mennesker som møtte opp, og alle kjøpte masse lodd, både på det store lotteriet og på basarårene.

Vi hadde kafé med pølser, vafler og masse kaker. Hildegunn og jeg fortalte om prosjektet og viste film fra oppholdet våres i Kongo. Vi hadde en fiskedam som var en stor suksess for de minste.

Vi fikk samlet inn 41,500kr. Alle pengene skal brukes på å bygge gjerde rundt den 20mål store skogen som ligge rett utenfor sanctuaryet.

Tusen hjertelig takk til alle som har hjulpet og støttet oss. En spesiell takk til Veronica som bakte seks nydelige kaker til oss.